Karlsvik gård ligger idyllisk og usjenert til langs Oslofjorden like utenfor Tønsberg. Gården er på 450 dekar og har flere hundre års historikk.

Strandlinjen som tilhører gården, henger sammen med Vestfolds lengste uberørte strandlinje, på ca. 7km. Våre selskapslokaler er bygget av reisverk som stammer fra Nord Europas førstetauverksfabrikk, Tønsberg Reperbane.

Lokalet ble satt opp i år 2000 og forener gammel og klassisk stil med moderne fasiliteter.

Gården er en familiebedrift. Geir og Bente Karlsvik har drevet med grønnsakproduksjon og blomster fra veksthus i snart 35 år, og de siste 10 årene med større vekt på selskapslokalet.

Vi har et personlig engasjement og har omtanke for vår gård som har vært i Karlsvikfamiliens arv gjennom generasjoner.

«Som bosted har Karlsvika en lang historie å fortelle. Både sør-øst og nord-øst for gårdstunet ligger gravrøyser som kan være fra bronsealderen (1000-500 år f.Kr.) og/eller fra jernalderen (500år f.Kr.-1000år e.Kr.).

I et gammelt dokument fra 1349 dukker gårdens navn opp. Det skrives da ”Kalsvikin”. Noen år senere (1399) skrives det” Kalfsvikænne”. I 1661 skrives det” Kalfsvigh”. Det tyder på at opprinnelsen til navnet er det oldnorske navnet Kalfr sammen med vik (bukt). Kan hende er det Kalfr som hviler i gravrøysa på oddens høyeste punkt.

I den katolske tid la kirker og klostre seg etter jordeiendommer. Mange gav bort sine eiendommer som sjelegaver for å få det godt i det hinsidige liv. I følge den røde bok fra 1399 (fortegnelse over eiendommer tilhørende kirken) eide både Laurenti og Petri kirker i Tunsberg hver sin del av Karlsvik. I 1699 var gården lagt under Wedel Jarlsberg. Oppsitterne var altså leilendinger som så mange andre på den tiden. Men i 1766 ble gården kjøpt av Kristoffer Larsen. Han fikk odelsskjøte på eiendommen for 250 riksdaler. Siden den gang har gården forblitt i slekten. Framhuset (bolighuset) er bygget i årene 1766-70. Alt tømmer er inntakt og størrelsen er i dag akkurat den samme som dengang.

Fra 1821-1859 drev Hans Jørgensen Carlsvigen gården. Han var en driftig kar, og var også stortingsmann fra 1833-1839. Han delte gården mellom sin sønn og sin stesønn.- og i årene 1842-47 ble Karlsvik nedre gård bygget. Den er i dag i kommunens eie , og blir brukt som feriested og alternativ skole.

I matrikkelen fra 1667 står det skrevet: ”jorden på Kalsvig er intet annet enn nogen sand, og ei noget korn deri vil vokse. Eiendommen gaar i søen, og der haves itt ringe rudsefiske saa nogle smaafisk iblandt bekommis”. Dette er årsaken til at mange generasjoner har fått sine inntekter fra tilleggsnæringer som fiske, innlosjering av loser, feriekoloni for by-barn, – og i dag tar gården imot gjester i sine selskapslokaler.

Gårdens størrelse er i dag på ca. 450 dekar med innmark/utmark. Steingardene rundt på eiendommen vitner om tidligere generasjoners møysommelige slit. Ruvende eiketrær og lindetrær omkranser også gården. De har fulgt mange generasjoner her på Karlsvik. Et fellestrekk for tidligere generasjoner og vår egen tror vi kan sammenfattes i Hamsunds ord: Vi har nogle rødder i vor jord,- de kapper vi ikke. Det er de som gjør at vi staar.”